ELLINGSØY HAGESENTER - Hagetips fra Ellingsøy Hagesenter !
PLANTING AV SKRÅNING.
 
Knapt noe som har med beplantinger å gjøre generer flere spørsmål en hvordan man kan plante en vellykket skråning.
 
ELLINGØY HAGESENTER har gjennom vår serviceavdeling skaffet oss mye erfaring på dette området. Nedenfor vil du finne en del nyttige tips om hvordan du skal gå frem når du skal planlegge og plante små og store skråninger.
 
 
Det finnes selvsagt en uendelig variasjon i skråninger og hvordan disse kan plantes. Fremgangsmåten som er beskrevet her kan imidlertid brukes på de fleste skråninger. Det er viktig å presisere at man selvsagt ikke gjøre det på denne måten.
 
Fremgangsmåten passer best på skråninger av en viss størrelse og hvor man ønsker høy prydverdi.
 
SAMMENSETNING AV PLANTER.
 
En vanlig feil som gjøres når man planter skråninger, og andre beplantinger, er at man ikke tar hensyn til plantenes vekst både i bredden og høyden. Dette gjelder både vintergrønne og løvfellende planter. Det er også viktig å ha litt kjennskap til hvordan de forskjellige plantene vokser i forhold til hverandre.
 
Når man skal velge planter kan det være  nyttig å dele skråningen inn i tre soner: front, midtsone og bakkant. Bredden på skråningen påvirker selvsagt hvorvidt alle disse sonene er med.
 
FRONT
 
I den fremste delen av skråningen er det best å bruke planter med krypende eller lav vekst. Ideelt sett bør de ikke bli høyere enn 30-40 cm (gjerne lavere) Jo mindre skråningen er, jo mer sent- og lavtvoksende bør de være. De bør plantes fra en halv meter til en meter fra kanten. Brukes svært kompakte og sentvoksende sorter, kan de plantes nærmere kanten.   
 
Bildet til høyre viser krypende blå rhododendron, "RAMAPO",  som egner seg godt i denne delen av beplantingen. Bildet under til venstre viser potentilla "RED ROBIN", denne egner seg også godt i fremste del av skråninger.
 
Bruker man planter som skal henge over en mur eller lignende kan de plantes noe nærmere. Det er mest effektfullt å plante samme sort noen meter etter hverandre før man skifter til en annen sort (3-4 planter på rekke med ca 1 meter i mellom)
 
 
Det kan selvsagt benyttes samme sort  langs hele fronten, men dette kan bli litt kjedelig i store skråninger.
 
Skift gjerne mellom partier med vintergrønne og blomstrende kantplanter - dette gir mer liv til skråningen.
 
Obs ! Forskjellige typer mipsel (cotoneaster) blir ofte brukt i denne delen av skråningene. Disse sortene fraråder vi å bruke i den type skråninger som vi beskriver her. Årsaken er at mispel har det vi kan kalle en agressiv vekst, og de sprer seg raskt utover og blander seg med andre planter.  I mange tilfeller tar mispel helt over skråningen.
Det er et par unntak - spør i ditt lokale hagesenter hvis du er i tvil.
Har du en skråning som du kun øsnker å dekke fortsest mulig, kan det være et alternativ å bruke kun mispel, men dette gir etter vår mening svært liten prydverdi. Grunnet den "flokete" veksten kan de også vær vanskelige å vedlikeholde.
 
TIPS : du kan benytte en del stauder som f.eks hageblåpute , floks og kinasøte langs kanter på murer o.l. Disse vil legge seg utover kanten etter som de vokser. Vær oppmerksom på at planteduk begrenser staudenes vekst. Det er derfor lurt å fjerne litt av duken rundt staudene etterhvert som de vokser.
 
 
MIDTSONEN
 
I denne delen av skråningen bør man velge planter som blir fra 0,5 til rundt en meter. Det er lurt å plante de i grupper på 3-4 planter. normal planteavstand vil være fra 1 til 1,5 meter, avhengig av hvor bred planten blir i utvokst tilstand. Planter med en mer samlet, opprett vekst kan få bli noe høyere.
 
Utvalget av planter til denne delen av skråningen er betydelig større enn fronten.
Typiske planter som man bruker her er rhododendron (sorter som blir rundt 1 m.) pieris (bilde til høyre), japanspirea, lave klokkebusker, kulethuja, perikum  dvergkrypbuskfuru (må ikke forveksles med vanlig krypbuskfuru)m.m.
 
 
Også større stauder som hosta (bilde til venstre) og astilbe kan benyttes. Broketbladet Hosta har et vakker løvverk som gir fin kontrast mot andre planter. Du kan lese mer om bruk av kontrastfarger under plantevalg.
 
Har man store skråninger kan det være lurt å bruke solitærplanter som blikkfang.
 
(solitærplanter = planter som har en form og størrelse som gjør at de kan stå alene)
 
Dette er planter som benyttes til å bryte opp store, litt flate partier. Eksempler på dette kan være søyleeiner, japansk løvfellende azalea (til høyre ) og mindre prydtrær, særlig med søyleform.
 
Tanken er at de skal skyte opp fra et "teppe" av planter rundt. Det er da selvsagt viktig at plantene som står rundt har en relativ lav vekst i forhold til solitærplanten. Et annet alterantiv kan være å bruke thuja smaragd. Disse kan med fordel plantes i gruppe på 3 stykker, med 2 stykker nederst og 1 ovenfor disse
(bilde  under til venstre).
 
 
Grupper av thuja som benyttes på denne måten kan med fordel settes opp mot bakkanten av skråningen. Det er viktig av plantene rundt disse er lave.
Helst bør de ikke bli over 1 meter.
 
Som i front er det lurt å veksle mellom partier med blomstrende busker og vintergrønne planter. Dette gir mest liv i beplantingen.
 
 
 
BAK KANT
 
Når man kommer bakerst i skråningen kan man begynne tenke på å bruke planter som blir mer omfangsrike både i høyde og bredde. Det er imidlertid viktig at plantene ikke vokser for mye fremover, slik at de vokser over plantene som står nedenfor. Det er skråningens bredde, lengde og plassering som styrer plantevalget. Ender skråningen opp mot en vei må man påse at plantene ikke hindres sikten.
 
 
I Skråninger som går opp mot skog, kratt og lignende har man større frihet. På slike steder kan man f.eks. bruke høye typer av rhododenron, japansk lønn (en var. til høyre) kvitrogn, laurbærhegg "ETNA",sypresser, Sargenteple m.m.
 
Er skråningen svær liten bør disse plantene brukes med forsiktighet, evt klippes jevnlig tilbake, for å ikke bli for dominerende.
 
Det er viktig å beregne god plass til disse plantene. Lang avstand mellom plantene kan gjøre at det blir litt glissent de første årene.
Det går godt an å plante lavere planter i mellom som f.eks. Hosta. Disse må da tas vekk (f.eks. flyttes til andre steder i hagen) etter vært som hovedplantene trenger mer plass.
 
BRUK AV DUK OG BARK I SKRÅNING
 
Informasjon om hvordan du bruker duk og bark i skråning finner du undet temaet
 
(klikk på linken)
 
 
SIDEN ER UNDER UTARBEIDELSE