Hagetips fra Hagepartner.
Hagetips fra Hagepartner.
BESKJÆRING
Planter klippes av 3 hovedgrunner:
- for å forme planten
- begrense størrelse/omfang
- stimulere kraftigere vekst
LØVFELLENDE BUSKER
De fleste løvfellende busker kan, og bør klippes.
Det samme gjelder som regel også for mindre trær men her kan det ofte gå lenger mellom hver gang man klipper. Trær beskjæres som oftest for å begrense omfanget av veksten eller for å få en "foryngelse" av plantene.
Hvor ofte man trenger å beskjære avhenger blant annet av hvor fort plantene vokser. De fleste busker kan klippes tidlig vår (som regel mars på Sunnmøre) Dette gjelder ikke for vårblomstrende planter som blant annet gullbusk (bilde til høyre).
Disse klippes etter blomstring.
Det er viktig å ikke vente for lenge med å klippe. Dette kan gå ut over blomstringen, ved at planten allerede har satt blomsterskudd. Noen planter skal klippes etter blomstring, blant annet gyvel.
Ved å klippe busker oppnår man at planten får en tett og kraftig vekst. Planter som klippes regelmessig gir også mer blomster.
Noen planter bruker lenger tid på å vokse til igjen blant annet potentilla, disse bruker vi å klippe hvert 2 år (noen ganger hvert 3 år)
Dette gjelder særlig de krypende sortene.Som blant annet RED ROBIN
(til venstre).
Har man gamle busker som ikke har blitt beskjært på mange år kan disse med fordel klippes hardt ned.
Dette vil gi mange nye skudd som forynger utseendet på planten.
Typiske eksempler på dette er klokkebusk og spirea.
Noen busker bør beskjæres hvert år. Dette gjelder blant annet sommerfuglbusk og Physocarpus (blærespirea - bilde til høyre) .
Dette er planter som vokser hurtig og som blir langt penere med årlig klipping.
Hvor fort planten vokser gir ofte en god indikasjon på hvor ofte de bør klippes. Hurtig vekst gir ofte behov for hyppig beskjæring (med hyppig menes årlig)
Noen busker, som klokkebusk, kan også klippes etter blomstring. Dette kan stimulere planten til å sette nye blomsterskudd og man kan få to blomstringer på en sesong.
SIDEN ER UNDER UTARBEIDELSE