Hagetips fra Hagepartner.
Hagetips fra Hagepartner.
YTRE FAKTORER SOM PÅVIRKER PLANTEVALG
På denne siden beskrives en del ytre faktorer som bør ha innvirkning på hvilke planter man velger.
TEMPERATUR
Når det gjelder temperatur er det i dag slik at de fleste plantene man får kjøpt er tilpasset temperaturforholdene i regionen utsalget ligger. Den største utfordringen vil derfor ofte være lave temperaturer om vinteren.
Det er imidlertid viktig å være klar over at noen planter er mer varmekrevende i vekstperioden enn andre.
Klassiske eksempler på dette er Blåregn, Aprikos og Magnolia,
(det har etterhvert kommet noe mer hardføre sorter av magnolia) .
Interessen for mer spesielle, og ofte sydlandske planter er økende. Utvalget av denne typer planter er også i ferd med å bli større. Ofte er det bare gjennom prøving og feiling man kan finne ut om disse klarer seg i den enkelte hage. Med riktig stell og litt ekstra omtanke vil vi tro at mange kan bli positivt overrasket.
Mer vanlige planter som enkelte sorter av roser, japansk lønn (bilde til høyre) og sorter av rhododendron kan også være mer varmekjære enn andre. Dette skal fremkomme på etiketten som plantene er merket med.
Ønsker man å bruke planter som er varmekjære så er det en del viktige ting man kan gjøre for å øke sjansen for å lykkes.
- Sett plantene lunt - Vind reduserer temperaturen.
- Pass på at plantene får sol (gjerne i krukker på terrassen !) - unngå skyggefulle steder.
- Dekk plantene om vinteren - bruk strie eller planteduk.
- Bruk nok gjødsel - Jevn og tilstrekkelig tilgang til næringsstoffer gjør at plantene blir sterkere og friskere.
- Har du varmekrevende planter i krukker bør disse settes inn om vinteren- husk å vanne av og til.
Mange planter fryser litt tilbake om vinteren. Dette er vanlig og behøver ikke bety så mye. Roser er blant sortene som normalt fryser tilbake. For å unngå at de fryser helt anbefales tildekking.
Det er særlig en del løvfellende busker og prydtrær som kan ha tendens til å få frostskader. Dette viser seg gjerne ved at den yttereste delen av grenene visner og blir brune. Dette kan man bare klippe vekk.
Er det svært kaldt kan det selvsagt forekomme at hele planten fryser.
Har man hatt en kald (og gjerne våt) sommer vil dette påvirke veksten på selv vanlige sorter. Dette er et vanlig naturlig fenomen. På den motsatte side vil varme somre kunne resultere i svært god vekst forutsatt at tilførsel til vann og næring er god.
I disse landene kommer våren tidligere enn hos oss.
Når plantene kommer til Norge har en del av de ofte nye skudd og til og med blomster. Disse er svært utsatt for frost. Det er selvsagt ingenting i veien for å kjøpe disse, siden de normalt er av meget god kvalitet.
De bør imidlertid ikke plantes før det er slutt på nattefrosten, eventuelt kan man dekke de til om natten. Typiske eksempler på dette er Rhododendron (gjerne de lave) og Pieris. Utsettes de for frost vil skuddene og blomstene bli brune og visne. De skyter ofte nye skudd senere på året, men man mister en del vekst den sesongen.
SNØ
Snø er en svært vanlig kilde til skade og slitasje på planter.
Det er i hovedsak 3 årsaker til dette:
- Takras.
- Snøbrøyting.
- Brekkasje ved stort snøfall.
Takras kan forårsake store skader på planter som snøen faller ned på.
Skal man lage beplantinger eller plante hekk i områder med takras bør man velge sorter som ikke tar skade av at greiner knekker. I hovedsak vil dette være løvfellende sorter. Mange av disse skal uansett beskjæres om våren.
Man kan også benytte stauder , som visner ned om vinteren (spirer på nytt om våren) Det kan også benyttes krypende einer o.l eller vintergrønne planter med kompakt vekst. Vil man benytte andre planter med høyere vekst må man som regel binde disse sammen slik at greinene ikke knekker, evt. bygge en solid beskyttelse rund plantene.
SNØBRØYTING
Det er mange fellestrekk mellom takras og snøbrøyting med tanke på type skade og hva man bør velge av planter.
Med snøbrøyting får man i tillegg noen andre potensielle problemer.
Kraften som plantene utsettes for ved snøbrøyting kan gjøre at rotklumpen løsner.
Dette er særlig et problem før røttene til plantene er godt etablert. Plantene kan i noen tilfeller løsne helt. Selv mindre slitasje på rotsystemet kan skape problemer siden det kan påvirke røttenes kontakt med jorden rundt klumpen. Dette kan gjøre det vanskeligere for planten å oppta vann og næringsstoffer.
Snøbrøyting kan også knekke plantene helt eller delvis.
På vintergrønne hekker som f.eks. Thuja ser man ofte skader på den nederste delen av planten, noe som kan være skjemmende.
Snøbrøyting vil også ofte forskyve duk og bark. Dette er det som regel enkelt å ordne.
BREKKASJE VED STORT SNØFALL.
Det er særlig vintergrønne planter som er utsatt for brekkasje ved snøfall. Typiske eksempler er Thuja, Sypresser, Pieris og store Rhodendroner.
Har plantene opprett vekst er de mer utsatt.
Grener som brekker må selvsagt fjernes.
På planter som rhododendron og pieris trenger ikke dette å skape store problemer. De største skadene får man på planter som Thuja og sypress. I noen tilfeller kan hele planten bli ødelagt.
Brekkasje kan selvsagt også oppstå på løvfelllende busker og trær.
På denne type planter er dette som regel ikke noe stort problem siden de ofte skal beskjæres om våren
Problemet øker etterhvert som planten blir større.
Den beste løsningen for å unngå dette er å binde sammen plantene. Dette kan gjøres enten i kombinasjon med strie eller plantepose eller bare med tau e.l. Man kan selvsagt også manuelt fjerne snøen.
VIND
På våre kanter er vind en av de viktigste ytre faktorene som påvirker plantene.
Hvordan plantene påvirkes avhenger en del av vindretningen.
Sørvestlig vindretning som er ganske vanlig hos oss er mest skyld i slitasjeskader på løverk, greiner og blomster. Spesielt skader på løvverk kan svekke plantene og kan føre til dårlig vekst, og i verste fall kan plantene dø. Plantene får også et pjuskete utseende som reduserer prydverdien. En del skader, som på roseblomster, reduserer kun prydverdien - og er fryktelig irriterende !
På nyplantinger kan man også ofte se at planter legger seg over på siden som følge av sterk vind, disse må rettes opp.
Diverse former for oppstøtting løser stort sett dette problemet.
Nordlig og nordøstlig vindretning er ofte kald. Dette er en type vind som kan forårsake tørke- og sviskader på vintergrønne planter.
Thuja, sypresser, rhododendron, laurbærhegg og pieris er typiske eksempler på planter som normalt kan få problemer i områder hvor det er mye nordavind.
Det er spesielt om våren at kald tørr vind, gjerne i kombinasjon med sol, kan være en tøff påkjenning for plantene. Det er lurt å vanne og dusje plantene for å minske risiko for sviskader og uttørking. Sviskader gjør at plantene blir brune på den ytterste delen av greinene. Plantene overlever som regel denne type skader, men veksten settes normalt noe tilbake.
Uttørking arter seg ved at hele planten blir brun og nålene blir helt tørre. Disse plantene er døde eller i ferd med å dø og bør fjernes.
Hvis plantene er små kan det i noen sjeldne tilfeller forekomme at de kvikner til, men dette kan man normalt ikke regne med.
Mange blir ofte overrasket over hvor fort plantene kan bli påført slike skader. Det er grunn til å tro at faren øker jo større planten er, men vintergrønne planter i alle størrelser er utsatt. For krypende vintergrønne planter er dette sjeldent et problem.
Planter i etableringssfasen er mer utsatt enn planter som er godt etablert, siden rotsystemet ofte er dårligere i stand til å ta opp fukt fra jorda. For disse er vanning ekstra viktig. Også her gjelder nok regelen om at jo større plantene er jo høyere er risikoen for denne type skader.
Tildekking av plantene med strie eller plantepose er sterkt å anbefale hvis plantene er mye utsatt for vind om vinteren og våren.
Her på Sunnmøre fører vinden ofte med seg salt. Dette kan føre til sviskader og uttørking, også i dette tilfellet er det vintergrønne planter som er mest utsatt.
Selv om vind kan være et stort problem er det en del som kan gjøres for å minske den negative effekten, slik at man kan plante det man ønsker. Leplantinger i form av forskjellige hekker vil ofte fjerne problemene. Det er viktig at de velges hekksorter som ikke har problemet med vind. Det er en fordel om de ikke er vintergrønne. Levegger er også effektive, men egner seg vel best på små områder.
Voller av jord kan også benyttes. Disse trenger ikke å være så høye gjerne bare 1 meter. De kan også plantes til, og på den måten bli en dekorativ del av hagen.
Murer og gjerder er selvsagt også nyttige til å dempe vinden.
NB; husk at bygninger og andre installasjoner kan forsterke vinden.
Du bør helst unngå å plante i omåder hvor du vet, eller mistenker at dette er tilfellet.
Selv om det blåser mye på Sunnmøre går det stort sett greit med de fleste plantesorter, selv de som i utgangspunktet ikke liker så godt vind. Det er imidlertid en del områder hvor vinden helt klart begrenser plantevalget. Ta gjene kontakt med oss hvis du er i tvil om hvovidt vind kan være et problem der du bor.
LITE NEDBØR - MYE NEDBØR
Mye eller lite nedbør påvirker plantene på flere måter.
Det er forskjellige måter man kan redusere den negative virkningen av mye eller lite regn.
TØRKE
TØRKE
På Sunnmøre er langvarig tørke sjelden en stort problem, men det kan forkomme. Ved nyplanting kan tørke, selv over korte tidsrom, forårsake store problemer for plantene.
Løvfellende busker er mest utsatt, men tørke kan også være et problem for vintergrønne planter. Mens løvfellende busker får en lett synlig visning av bladene, kan det være mer vanskelig å oppdage at vintergrønne planter er i ferd med å tørke ut.
Den letteste måten å se det på er at plantene forandrer litt farge (gjelder nålebusker/trær). Plantene blir ofte litt lysere og får en litt "gusten" fargetone. Man kan også se at nålene tørker inn og blir etterhvert tørre.
Vintergrønne planter som har blader, som f.eks, rhododendron, pieris og laurbærhegg, får også ofte en lysere farge på bladverket som etterhvert begynner å falle av. Har plantene nye skudd og blomster vil disse visne og falle av.
For vintergrønne planter kan disse symptomene også være indikasjoner på andre problemer som f.eks. næringsmangel. I noen tilfeller kan det også indikere at plantene har det for vått. Ved å ta i betraktning hvor mye regn det har vært,type jordsmonn, og hvorvidt man gjødsler tilstrekkelig, kan man stort sett analysere seg frem til hva som forårsaker problemet.
En del planter tåler tørke ganske godt,og en del skal helst ha det ganske tørt. Gode eksempler på dette er potentilla "Nuuk" og sandkirsebær (bilde til høyre).
Det er viktig å begynne å vanne før det oppstår skader på plantene.
Når man lager nye beplantinger kan det være lurt å legge svetteslange.
Dette er en slange med masse små hull. Når det kobles vann på pipler det ut vann langs hele slangens lengde. Slangen legges under duken og barken ,og er ikke synlig. Ved å bruke svetteslange oppnår man en meget effektiv og enkel vanning. Slangen bør legges inn mot plantene, helst ikke lenger vekk en 15 cm. Systemet er effektivt både på flatmark og i skåninger.
Man kan også benytte slanger med dryppvannig.
Dette er et system som vanner hver enkelt plante.
MYE NEDBØR - MYE FUKT I JORDA
De færreste planter trives når det blir for mye fukt i jorda. I prinsippet drukner plantene. Symptomene kan ofte være de samme som ved tørke. Gule blader og barnåler. Bladfall,dvs at løvet faller av i vekstsesongen er også en vanlig indikasjon. Normalt skal det ikke være så vanskelig å finne ut om det kan være for mye vann. I noen tilfeller er det nok å tråkke på jorda rundt planten, gir bakken etter og det pipler opp vann så er dette ikke bra.
Det er også viktig å huske på at duk og bark hindrer overflatefordamping. Dette er bra med tanke på å hindre uttørking, men det kan virke omvendt ved overvanning eller langvarig nedbør. Planter dere i en nedbørsperiode kan det være lurt å vente med å legge duk og bark. I noen tilfeller (særlig ved nyplanting) må man ta vekk noe av duken rundt plantene ved langavrig nedbør.
Vintergrønne planter trives dårligst under sånne forhold. En del løvfellende busker forbruker så mye vann at de kan klare seg selv om det er mye fukt i jorda.
Store nedbørsmengder er det ikke så mye man kan gjøre med.
Fukt i jorda som følge av tilsig og annet, kan dreneres.
Hvis det ikke er mulighet for å foreta drenering av hele området, kan man "drenere" rundt røttene. Dette gjøres ved å grave et stort plantehull, gjerne 3 ganger så stort som klumpen. I dette hullet brukes plantejord iblandet lecakuler.
Sørg for at denne blandingen også kommer under rotklumpen
Denne løsningen vil i mange tilfeller gi røttene nok drenering til at de etablerer seg skikkelig og plantene vokser normalt. Det viktig å presisere at dette ikke alltid er nok, så det er selvsagt lurt å følge med på hvordan plantene utvikler seg. Samme teknikk kan benyttes til hekk.
NB: Husk at surjord ikke betyr våt jord. Dette er en vanlig misforståelse. Surjordsplanter som rhododendron trives ikke i fuktig vasstrukken jord.
Store trær (særlig løvtrær) forbruker mye vann, opptil flere hunder liter hver dag. Dette har selvsagt en stor betydning når det gjelder å drenere vekk overflødig vann. Mange som tar vekk store trær opplever ofte at man i etterkant får problemer med for mye vann i jorda. Det er viktig å tenke på dette før man tar vekk slike trær. På samme måte kan trær benyttes til å forbruke vannet, og redusere (fjerne) problemet med for mye vann i jorda.